Hans Rotmo - Løkkenbusen


1995

Løkkenbusen
Hans Rotmo trekker fram det historiske spelet "Løkkenbusen" for å illustrere hvordan manusarbeidet kan foregå. Det begynte med at han ble kontaktet om et spilleoppdrag på Løkken. Ettersom han for lengst hadde skiftet ut artistvirksomhet med dramatikergjerning, tilbød han seg i stedet å skrive et stykke om gammelgruva. Og etter en tid kom en konkret forespørsel om han kunne ta oppdraget.
Rotmo dukket ned i 300 års gruvehistorie, på jakt etter hendelser som kunne brukes. Han fant flere og presenterte tre idéskisser for produsenten.
1. Måten Løkken gruvearbeiderforening ble stiftet: Arbeidsfolket satt og ventet på Martin Tranmæl som skulle tale til forsamlingen. De ventet og ventet, men ingen Tranmæl kom. Da reiste en loslitt arbeider seg opp og tok ledelsen. Olav Asp ble senere valgt som foreningens første formann.

2. En hendelse fra 1777 da arbeiderne gikk seg på en vannåre, og vannet steig og steig, hele 250 meter. Det var stor dramatikk, og Rotmo hadde en del vidløftige idéer rundt iscenesettelsen av dette.

3. Om den gangen tyskerne arresterte tre av gruvearbeiderne og avhørte dem på det beryktede Misjonshotellet. En ville utføre sabotasje på fabrikken, en ville utføre sabotasje på transporten, en ville samarbeide med tyskerne. Disse tre fikk en time på seg til å sende en som talsmann inn til drøftinger med tyskerne.

Produsenten valgte historien om stiftelsen av gruvearbeiderforeningen, og Rotmo fikk ett år på seg til manusskriving.

Hele artikkelen her

Omtale
Bergmannsspelet Løkkenbusen er et teaterstykke skrevet av Hans Rotmo som omhandler endel av historien på Løkken Verk rundt 1907. Det handler om gruvearbeidernes arbeids- og levekår på den tiden og det handler om stiftelsen av Løkken Grubearbeiderforening. Løkkenbusen er fri dikting rundt en sann historie og i beste Rotmostil fortelles historien i en morsom tone med en alvorlig bakgrunn.

Løkkenbusen hadde urpremiere i 1995. siden er stykket spillt også i 1996 og 1998. På oppsetningene var det i overkant av 50 skuespillere, musikere og hjelpere både foran og bak scenen og Løkkenbusen er den største enkeltstående kultursatsinga i Meldal kommune. Løkkenbusen er tildelt LO's kulturpris for 1996, Adresseavisens Hedersrose og en rekke gode kritikker.

I dag tilbys en kortversjon av Løkkenbusen som en del av formidlingen inne i Gammelgruva for enkelte grupper som er på besøk.

Som en hilsen til publikum i 1995 skrev Hans Rotmo dette i programmet:
Dette er historia om Olaf Asp, den betydningsløse bergmannen som i et avgjørende øyeblikk ga norsk historie et spark i baken så den flytta seg et helt skritt fram. Han var keiser av slit, konge av fornedrelse, fyrste av oppgitthet og trakassering. Han var Den ukjente soldat. Han var Askeladden som kappåt med trollet. Han bar en ballast av undertrykking som gjorde han like seig som sin motstander: Christian Thams. Ja, han vann duellen med Christian Thams, denne geniale industrigründeren, Norges største kapitalist som fikk et helt sted oppkalt etter seg. Dette rare skjedde i 1907.

Christian Thams boltra seg i vekst og framgang og skapte utkomme og velstand for samfunnets slitere, han var som en far for dem, en patriark, gruvearbeiderne var hans barn. Men disse barna ville frigjøre seg, ville ha likhet og demokrati. Men demokrati var ukjent for Thams. Alt annet kunne han klare: Bygge seg en herregård, anlegge naturpark, bli belgisk konsul, kjøpe Løkken Gruver, bygge landets første elektriske jernbane, anlegge kraftverk og telefonlinje, bli en virkelig keiser. Men hadde en akilleshæl: Demokratiets krav om medinnflytelse. Da busene stifta Løkken Grubearbeiderforening i 1907 og dro i gang norgeshistoriens lengste streik i 1909, ga Thams opp, kvitta seg med alle interesser i Norge, reiste til Paris og startet handelskompani med fyrst Albert av Monaco. Han var og ble en patriark, en enevoldshersker med historiens sus mot seg. Allikevel - uten Olaf Asp hadde dette famlende forsøket på medinnflytelse bare blitt et sus forbi øret på Thams. Men den fattige bondesønnen fra Härjedalen, uten utdannelse, uten annet enn undertrykkelsen å bygge på, ble Thams sin likemann i ånden. For Olaf Asp sto alt på spill: Forbli på det nederste trinn eller gripe den historiske sjansen. Asp og hans kamerater vant denne drakampen fordi de hadde historia med seg. Medinnflytelsen og demokratiets tid var kommet.

Dette er også historia om kvinnene. Uten kvinnenes innsats kunne ikke Løkken Grubearbeiderforening ha oppstått, for kvinnene satt med de organisasjonsmessige kunnskapene, de knytta undertråder til bondesamfunnet i Meldal, til bondekvinnenes avholdsarbeid og lærernes språkstrid og lekpredikantenes misjonsarbeid. Kvinnene personifisert gjennom Regine Asp var selve grunnlaget som medinnflytelsen kunne tuftes på. Under innsamlingen av stoff til stykket besøkte jeg Meldal aldersheim, og etter å ha snakke med to eldre damer fulgte pleierska meg ut og plutselig peker hun på en tredje dame i korridoren og sier: Hans, der ser du den siste skeiderska! Men du kan ikke snakke med henne, hun har hatt hjerneblødning, og har ikke noe språk! I det samme såg jeg henne for meg som ung, som Regine - jenta som fikk Olaf Asp til å gjøre det han gjorde. Da fikk jeg det klart, da var det bare å skrive det hele ned. Så skrev jeg dette stykket til minne om henne.